Religiøse grupper i skoletiden

12.10.2012 av Dan Christian Kristoffersen

Gunnar Skaar, utdanningsdirektør og medlem i KPFs faglige råd skriver om dette meget aktuelle temaet. (12.10.12)

"All virksomhet som foregår på en skole er i utgangspunktet rektors ansvar. Det vil si at all virksomhet som kommer i tillegg til skolens ’kjernevirksomhet’ er underlagt rektors styringsrett.

Generelt skal det veldig mye til for at rektor ”sensurerer” det som skal foregå i skolens lokaler utenom kjernevirksomheten, når dette skjer på elevregi og på elevinitiativ og gjennomføres av/med elever.  Ved valg har jeg sett at en og annen rektor har prøvd seg på å nekte politiske partier adgang til skolens område med henvisning til at de får nøye seg med debattmøtet der alle partier gis anledning til å delta. Slike forsøk på å holde grupper/partier ute, har vært sterkt kritisert, selv om jeg nok vil tro at rektor har hjemmel for det.

Skoleandakter omfattes ikke av forbudet mot forkynnelse fordi forbudet kun gjelder i utgangspunktet timer/fag i skolens regi. Når andakter skjer i elevregi utenom skoletiden (i friminuttene) , kan jeg ikke se at det er grunnlag for å negativt særbehandle disse til forskjell fra for eksempel sjakklubben. Muligens vil noen trekke en grense mellom at det er skolens elever som selv står for det – og noen utenfor skolen som gjør det, selv om den/disse er invitert av elever. Slik jeg vurderer det, må et forbud handle om ’alle eller ingen’. Det kan naturligvis tenkes grupper som medfører en aktivitet e.a. som ødelegger/skader lokaler, virker mobbende/skremmende (jfr opplæringslovens § 9-a) eller på andre måter innebærer sterke grunner for det en kaller ”saklig forskjellsbehandling”, og som vil kunne hjemle at rektor bruker styringsretten sin og nekter.

Samtidig må en ikke glemme at en offentlig skole er et offentlig område i offentlig eie. Det er ikke rektor som ”eier” skolen. Det vil si at alminnelige regler om uttrykksfrihet etc gjelder.

Det sier seg selv at rektor heller ikke kan særbehandle den andre veien, for eksempel si ja til et kristent skolelag, men nei til et muslimsk. Hvorvidt en rektor kan ta et prinsipielt standpunkt og si nei til all virksomhet av livssynsmessig karakter, er for meg et heller uklokt standpunkt, selv om det muligens kan forsvares i og med at det innebærer en likebehandling. En skole skal ikke være en isolert ”øy”, men er en del av det alminnelige, åpne, offentlige samfunn."

Powered by Cornerstone