Mobbing i skolen – også et spørsmål om verdier

Stine het hun. Blek og lydløs satt hun bakerst i klassen i alle år. Jeg kan ikke huske at hun snakket, men hun ynket seg når hun ble lugget av de andre jentene eller dyttet av gutta. Mest var hun som luft, usynlig men allikevel til stede. Hun var luft også for lærerne, for hvem brydde seg om Stine? 

Dette var i min skoletid, 5-10 år etter krigen. Mobbing var ikke et kjent begrep. Det var derimot ”erting” og ”terging”, men handlingene var som i dag, det som vi nå kaller mobbing og som svenskene også kaller mobbning og/eller ”krenkande sârbehandling”. Det var i Sverige kampen mot mobbing i skolen startet. 

Skolelegen P.P. Heinemann satt på skolekontoret sitt og observerte at noen elever ute i skolegården stadig var utsatt for plaging av andre elever. Han beskrev dem som  ”hakkekyllinger”. Disse observasjonene forteller han om i boken ”Mobbing: Gruppevold blant barn og voksene”, som kom ut i 1973. (Heinemann 1973). Begrepet ”hakkekylling” var ikke tilfeldig. Noen år tidligere forsket den østerrikske etologen Konrad Lorenz på dyrs adferd. Han påviste at noen dyr, særlig fugler, kollektivt angrep artsindivider og i noen tilfeller hakket dem til døde. Han kalte fenomenet mobbing. 

Dette begrepet ”mobbing” ble utledet fra begrepet ”mobb”, som kommer fra amerikansk sosialpsykologisk forskning på 1920-tallet. En mobb beskrives som en gruppe eller folkehop med ”dyrisk atferd” som med nedsatt bevissthet bedriver hærverk eller går løs på offer som har vanskelig for å forsvare seg. Dette er velkjent tema fra litteratur og film. Som et fenomen i skolen har mobbing alltid eksistert. Helt tilbake til middelalderens klostrerskoler har vi beskrivelser av hvordan eldre elever trakasserer yngre for markere hierarkistiske strukturer som ga personlige fordeler, ofte som et speilbilde av livet utenfor skolen.  

Hvorfor bedrives dette destruktive spillet, mobbing, som faktisk kan oppleves fra barnehage til eldrehjem? Handler det om ”dyret” i oss som er ut av kontroll -dvs at det er biologisk betinget? Selv om nyere forskning viser at noen mobbere opplever en viss tilfredsstillelse ved sine handlinger, kan vi ikke uten videre akseptere at vår impulskontroll er på dyrestadiet og gjør oss til offer for primitive reaksjonsformer. Noe av det som gjør oss til mennesker er vår evne til å se oss selv, og ikke minst vår evne til å se oss selv i andre, til å føle empati og medmenneskelighet. Derfor må en tro at de primitive reaksjonsformer som kan føre til mobbing bare er en av mange sider ved et til dels komplekst årsaksforhold, som utgjør mobbingens vesen.
Kompleksiteten kan derfor gi ”vesenet” mange ansikter, avhengig av både faglig og ideologisk ståsted. 

Den forskningsbasere kunnskapen vi har om mobben er ikke mer en 25-30 år gammel, og knyttes til navn som Dan Olweus, Heinz Leymann, Anatol Pikas og Erling Roland   i Skandinavisk sammenheng. Disse forskere har gitt oss mye innsikt i kompliserte mellommenneskelige forhold som fører til mobbing. 

I senere tid har det vært en dreining i forskning, hvor miljø, maktforhold og strukturer i skolen blir mer vektlagt. De mest kritiske antyder at skolen som sosialt rom ligger spesielt til rette for læring av undertrykkende strategier, som igjen skaper mobbing og uro. I verste fall tenker en seg skolen som en opplæringsanstalt for arbeidslivets mobbere. Mange vil riste litt oppgitt på hodet over en slik antydning, men la oss reflektere litt over det. Det kan argumenteres med at skolen har noen markante trekk som er unike, som bare kjennetegner skolen:
-elevene kan ikke velge seg vekk fra skolen 
-elevene ligger nederst i skolens hierarki og har liten reell innflytelse
-elevene vurderes opp mot hverandre i nesten alle sammenheng 
-elevene utsettes for en økende individualisering noe som kan gå på bekostning av  
tidligere kollektive og mer inkluderende strukturer i skolen     
-elever som avviker fra gjennomsnittet har ofte fått en medisinsk eller pedagogisk diagnostisering med etterfølgende individuell behandling, som kan oppleves som nedverdigende 

Disse spesielle kjennetrekk, hvordan virker de inn på barn og unges daglige liv i skolen?  Selv om forståelsen av hva skole skal være nærmest er universell bør en stadig stille spørsmål om denne forståelsen er riktig. 

Den svenske journalisten Gunilla Granath gikk inn som elev i 7. klasse i en alder av 48 år, og fortelle om dette i boken ”Gjest hos uvirkeligheten” (Granath 1998). Hun beskriver en verden i betydelig utakt med unge menneskers tanker og mental behov. Også når det gjelder behovet for å utforske tilværelsen. En tankevekkende bok om skolens indre liv – ”Skolen er ikke en institusjon for kunnskap og pedagogikk, men en kommunal prøve- og kontrollanstalt” som hun uttrykker det. 

En mer granskende holdning til den tradisjonelle skole som sosialt system kan være nødvendig både ut fra et trivsel- og læringsperspektiv. Men det er også store forskjeller mellom skolene, det er også forskjeller innenfor den enkelte skole, helt ned på klassenivået. Disse store forskjellene, også relatert til mobbing, er påvist i flere skolestudier. Jeg hørte en avgangselev i videregående skole erklære med følelse: ”Jeg elsker denne skolen, disse årene har vært de beste i mitt liv”. Jeg har også hørt uttalelsen: ”Glad jeg er ferdig med dritten, kommer ikke til å savne ett minutt her”. Hvor opplevelser skoler så forskjellige? Handler det om variert vektlegging på miljøfaktorer som fellesskap og inkludering? Eller er det flere og/eller andre faktorer, kanskje er det også grunnleggende strukturelle forhold som tidligere nevnt, som virker inn? Selv om det er mye vi ikke vet, peker satsing på miljøet seg ut som en viktig faktor. 

Nestor i svensk arbeidslivsforskning, professor Heinz Leymann hevder at godt miljø gir lite grobunn for mobbing. Leymann sier også at det kan være helt tilfeldig hvem som blir mobber eller mobbeoffer. ”Vi kan alle havne i ene eller andre rollen, avhengig av vår egen mentale tilstand og forskjellige omstendigheter i vårt miljø”. (Leymann 1987). Sett i dette perspektivet blir arbeidet med å skape et godt miljø helt avgjørende for å redusere mobbing i skolen. 

Lillegården kompetansesenter har nylig avsluttet ett pilotprosjekt i videregående skole ”Bry deg!”, hvor utgangspunktet var etablering av en tverrfaglig miljøgrupper i skolen. Resultatet fra prosjektet er lovende, og viser verdien av systematisk miljørettet arbeid. (Prosjektrapport ”Bry deg!” 2003). 

I Sverige har skoledebatten om temaet mobbing blant fagfolk, i senere tid vært preget av overordnede og grunnleggende spørsmålsstillinger. Ett spørsmål som stilles er om  tiltak i skolen mot mobbing er mest symptombehandlinger. I følge nyere statistikk fra Senter for Atferdsforskning (SAF) har mobbingen i grunnskolen steget med 70% i løpet av de siste 6 årene (NRK 07.10.2002). Dette har skjedd til tross for tragiske hendelser relatert til mobbing, stort mediafokus og ulike antimobbetiltak. 

Gun-Marie Frånberg har kartlagt forskning og nasjonale tiltak mot mobbing i nordiske skoler. Hun spør om følgende: ”Hur skal skolans verksamhet uppfattas när mobbing, trots alla insatser verkar vara en ”naturlig” del av verksamheten. Det finns ju andra fenomen i samhället som på liknande sätt blir föremål för moraliserende inställing och som trots olika åtgärder ändå ser ut att öka. Handlar till exempel doping inom idrotten om bristande moral eller om något större: demokratifrågor, hur vi organiserar samhället, etc.?” (Frånberg 2003)

Slike spørsmål setter fokus mot holdninger og verdier. Hvilke holdninger og verdier er viktige for vårt samfunn og som vi ønsker at skolen skal avspeile og bringe videre til kommende generasjoner? Er det de utviklingstrender som vi ser i reklamen, i programmene på ”TV-light” og ”seg selv nærmest-holdningene” som i økende grad vil preger vårt senmoderne samfunn? Der hvor hver og en må gjøre sine personlige valg i nesten alle sammenhenger? 

Jeg tror at vi som arbeider med skole, i eller utenfor, har et spesielt ansvar for å reflektere, problematisere og drøfte denne utviklingen. En drøfting som også synliggjøres i det offentlige rom slik at også våre skolepolitikere kan lytte og delta. Samtidig må vi anstrenge oss mot en null toleranse i kampen mot mobbing i skolen. Vi vet mer en nok om skadevirkningene av mobbing over tid, derfor bør en ”Stine” i norsk skole i dag være utenkelig. 

Litteraturliste:

Heinemann P.P.: Mobbing: Gruppevold blant barn og voksene. Gyldendal, Oslo 1973 
Olweus D. : Mobbing i skolen. Universitetsforlaget, Oslo 1992
Roland E.: Elevkollektivet. Rebell forlag. Stavanger 1995
Leymann H.: Mobbing i arbeidslivet. Friundervisningens forlag, Oslo, 1987
Pikas A.: Gemensamt-bekymmer-metoden. AMA dataservice, Uppsala 1998
Granath G.: Gjest hos uvirkeligheten. Bedre skole/Norsk lærerlag, Oslo 1998
Sandsleth G. og Val Flaatten S.: BRY DEG!- også med mobbing i videregående skole. Skolepsykologi nr 5, 2002
Sandsleth G.: Mobbing sett i noen perspektiver. Bedre Skole nr 2, 2002 
Frånberg G-M. : Mobbing i nordiska skolor. Nordiska ministerrådet, 
København 2003

Powered by Cornerstone