Den gode lærer

Det er mangt jeg ikke kan. Men noen ting har jeg da lært. Og mange av de viktigste lærdommer fikk jeg på Uranienborg skole for 30 år siden.

Denne takknemlighet kan lede til urettmessig nostalgi. Men som foreleser og veileder må jeg bare innrømme at jeg daglig møter mangel på basiskunnskaper, i alt fra historie og matematikk til språk og rettskrivning, noe som får meg til å tenke over utviklingen fra min egen skoletid til i dag. Jeg tror ikke de unge studenter er dummere enn jeg selv, og heller ikke at de har hatt dummere lærere. Tvert om lar jeg meg imponere over studentenes intelligens og oppfinnsomhet, og jeg gleder meg over samværet med dem. Men at det er mangler i det grunnlaget mange ungdommer har fått med seg fra skolen, er det ingen tvil om.

Flere har kommet med analyser av hvorfor det er slik – hva som er gått galt, og hva som er gått bedre. Den debatten skal jeg holde meg unna. Jeg skal bare fortelle det jeg vet:
Min barneskolelærerinne, ”frøken” Inger-Lise Sønsteby – et elskelig og kjærlig menneske, selv om ingen av oss barn ville drømme om å bruke hennes fornavn – var (og er) meget klok. Kanskje skjønte ikke vi barn det den gang. Men bak hver time og hvert fag lå det nøye gjennomtenkt pedagogikk. For eksempel kartene som alltid hang oppe i geografitimen, substantivformer og verbtider som i ukevis ble stående på tavlen, årstall som ble drillet inn. Vi så og vi hørte, om igjen og om igjen. Til slutt satt det der. Grammatikk, rettskrivning og tegnsetting ble podet inn på konsistent vis. Det var ikke den redselsfulle puggeskolen som jeg er blitt fortalt om av mange som aldri selv har opplevd den. Men det var god pedagogikk, preget av gjentagelse og terping på grunnleggende regler, slik at alle skulle være med – ”skoleflink” eller ikke. 

Jeg husker vi lærte tegnsettingsreglene grundig, i 4. eller 5. klasse må det ha vært. Om dem kan det sies at man kan leve godt uten dem. Men de har sine fordeler. Og i dag er det nesten ingen som kan dem. Frøken Sønsteby lærte oss dem. Og svært mye annet: Om språk, religion, matematikk, litteratur og historie. Om det å være annerledes, og om å være gode venner.

Det finnes mange flotte barneskolelærere, fra den gang og i dag. Jeg beundrer dem alle for deres innsats for barna våre – og her snakker jeg ut fra daglig erfaring, med to barn i en strålende barneskole, Bolteløkka skole i Oslo. 
Og jeg vet slett ikke om andre lærere er dårligere eller bedre enn min kjære frøken Sønsteby – hennes pedagogiske prinsipper praktiseres sikkert av mange også i dag. Jeg skal kort sagt ikke trekke store linjer, annet enn dem jeg antydet ovenfor.
 
Jeg bare vet at jeg fikk en utrolig god start på skolelivet. At jeg lærte så mye som er med meg den dag i dag. Og at det ikke er tilfeldig. Det var nemlig en som hadde tenkt nøye gjennom, med kjærlighet og skarpsinn, hvordan hun skulle skape gagns mennesker av en gruppe 7- til 12-åringer på Uranienborg skole. For det fortjener frøken Sønsteby – og mange andre ”frøkener” og lærere – stor takk.

Powered by Cornerstone